I den fartsfylte verdenen av ren energiinnovasjon er biogass sjelden i sentrum. Den skinner ikke som solenergi, den genererer heller ikke summing som batterier, og den vekker ikke geopolitisk spenning slik hydrogen gjør. Men stille, konsekvent og med økende innvirkning gjør den allerede det mange klimateknologier fortsatt bare lover å oppnå en dag: å erstatte fossilt brensel i dag.

Biogass produseres av organisk avfall, landbruksrester og til og med kloakkslam. Det er i hovedsak biogass som er raffinert til å inneholde en høy konsentrasjon av metan, noe som gjør den egnet til å erstatte fossilbasert naturgass. Den kan injiseres i eksisterende gassnett, brukes til transport eller tjene som råstoff for kjemikalier og gjødsel. I en verden som streber etter å avkarbonisere gassbruken uten å gjenoppbygge infrastrukturen fra bunnen av, viser biogass seg å være en uunnværlig bro – og i noen sektorer til og med en langsiktig løsning.

Biogass i Europa: Fra politiske marginer til en viktig energiressurs

Europa har lenge tatt biogass mer seriøst enn de fleste. Spesielt Frankrike har blitt en leder, takket være et støttende tariffsystem for innmating, regional planlegging og forpliktelser til strømnettet. Landet har nå over 600 biogassproduksjonsanlegg og sikter mot 20 terawattimer produksjon innen 2030 – et mål de faktisk kan overgå.

Storbritannia har også begynt å bruke biogass, med sin «Green Gas Support Scheme» som tilbyr økonomiske insentiver for anaerobe nedbrytningsanlegg som oppgraderer biogass til biometan. Bruken av biogass i transport, spesielt for tunge kjøretøy som er vanskelige å elektrifisere, får økende oppmerksomhet som et kortsiktig alternativ til diesel.

Danmark, Tyskland og Italia beveger seg i samme retning, og knytter ofte biogassutvikling til landbrukspolitikk, avfallshåndtering og til og med økonomisk vekst på landsbygda. Dette er en casestudie av hvordan klimamål kan være i samsvar med logikken bak en sirkulær økonomi.

Enda viktigere er det at biogass ikke lenger bare blandes med konvensjonell gass – i noen nettverk, spesielt i landlige eller isolerte områder, erstatter den allerede fossil gass fullstendig. Dette er banebrytende: fra delvis substitusjon til full dekarbonisering.

Nord-Amerika: Fra RNG-buzz til jevn utplassering

På den andre siden av Atlanterhavet får biogass – oftere omtalt som fornybar naturgass (RNG) – stadig større oppmerksomhet i USA og Canada, om enn gjennom en annen vei. Mye av denne veksten er drevet av transportkreditter, som Californias lavkarbondrivstoffstandard, som har ansporet til gradvis ekspansjon, spesielt innen avfall-til-drivstoff-applikasjoner.

I USA har store gassselskaper begynt å investere i tilsatt naturgass (RNG) som en del av sine løfter om dekarbonisering, og flere stater begynner å sette anskaffelsesmål. I Canada baner forskrifter for rent drivstoff og støtteprogrammer på provinsnivå vei for biogassutvidelse innen transport og stasjonær bruk.

Selv om den amerikanske inflasjonsreduksjonsloven oftere forbindes med hydrogen- og karbonfangst og -lagring, inneholder den også bestemmelser som kan støtte tilfeldig generatorgass (RNG). Samtidig investerer privat sektor – spesielt i landbruksstater – i biogass fra husdyr, med ekstra fordeler som metanreduksjon og gjødselproduksjon.

Når det er sagt, står USA fortsatt overfor utfordringer som Europa allerede har begynt å ta tak i: fragmentert politikk, begrenset nettverkstilgang og mangel på en nasjonal strategi som synlig inkluderer biogass. Men potensialet er tydelig, og byggeklossene er på plass.

Utover energi: Fordelen med biogass i sirkulærøkonomien

En av biogass sine mest verdifulle egenskaper er dens evne til å samkjøre med andre bærekraftsmål.

I tillegg til å redusere karbonutslipp, bidrar biogass til:

- Behandle organisk avfall

- Lavere metanutslipp fra landbruket

- Forbedre selvforsyningen med gjødsel

- Skape arbeidsplasser på landsbygda

- Redusere belastningen på avløpssystemer

Den fungerer dermed som en sirkulær løsning – som omdanner avfall til energi, gjødsel og økonomiske muligheter.

Konklusjon

Biogass skaper kanskje ikke overskrifter, men det bidrar til å forme energiomstillingen på konkrete og målbare måter. Både i Europa og Nord-Amerika gjenspeiler sektorens vekst et skifte i tankegang: dekarbonisering handler ikke bare om futuristiske oppfinnelser, men også om å bruke verktøyene vi allerede har – intelligent og effektivt.

I tidligere publikasjoner har forfatteren undersøkt hvordan teknologier som hydrogen og karbonfangst kan bidra til å avkarbonisere industri og energisystemer. Biogass fortjener en plass i den diskusjonen. Det er praktisk, sirkulært og stadig mer skalerbart.

Ettersom politikere søker klimaløsninger som er raske, rimelige og metodiske, bør de ikke overse denne stille klatreren. Biogass har allerede bevist at den kan møte utfordringen – reningstank for reningstank, rør for rør, molekyl for molekyl.

De fleste amerikanske aksjeindeksene holdt seg stabilt i positivt territorium under mandagens handel etter en sterk åpning, ettersom markedene absorberte den nylig inngåtte tollhandelsavtalen mellom USA og EU.

Avtalen, som ble annonsert søndag, fastsetter innføring av en toll på 15 % på de fleste europeiske varer i stedet for 30 %. USAs president Donald Trump indikerte også at avtalen inkluderer en forpliktelse fra EU til å kjøpe amerikanske energiprodukter til en verdi av 750 milliarder dollar i løpet av de kommende årene.

I mellomtiden skal høytstående tjenestemenn fra USA og Kina møtes i Stockholm på mandag i et forsøk på å forlenge handelshvilen før fristen 12. august.

I løpet av denne travle uken venter investorene på flere rapporter om selskapsinntjening, spesielt Meta og Microsoft på onsdag, etterfulgt av Amazon og Apple på torsdag.

Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) starter også møtet i dag, som vil fortsette til onsdag, med forventninger om at renten vil holdes innenfor intervallet 4,25 % til 4,5 %.

I handelen falt Dow Jones Industrial Average med mindre enn 0,1 % (tilsvarende 29 poeng) til 44 873 poeng per klokken 16:27 GMT. Den bredere S&P 500 steg med mindre enn 0,1 % (tilsvarende 0,5 poeng) til 6 389 poeng, mens Nasdaq Composite Index steg med 0,2 % (tilsvarende 41 poeng) til 21 150 poeng.

Kobberprisene falt under mandagens handel midt i en økning i den amerikanske dollaren mot de fleste store valutaene, til tross for handelsavtalen mellom USA og EU.

Avtalen, som ble annonsert søndag, fastsetter innføring av en toll på 15 % på de fleste europeiske varer i stedet for 30 %. USAs president Donald Trump indikerte også at avtalen inkluderer en forpliktelse fra EU til å kjøpe amerikanske energiprodukter til en verdi av 750 milliarder dollar i løpet av de kommende årene.

Høytstående tjenestemenn fra USA og Kina skal etter planen møtes i Stockholm i dag, mandag, i et forsøk på å forlenge handelshvilen før fristen 12. august.

Separat bidro økningen i eksporten til Kina til at Det østafrikanske fellesskapet (EAC) oppnådde sitt aller første handelsoverskudd med resten av verden i løpet av første kvartal som sluttet i mars 2025, et tegn på et potensielt skifte i regionens holdning til global handel.

Blokken, bestående av åtte medlemsland, registrerte et felles handelsoverskudd på 840 millioner dollar med sine globale handelspartnere, den første positive balansen i dens moderne historie, hovedsakelig på grunn av den kraftige økningen i eksporten til Kina, gruppens største handelspartner.

Dette skiftet kan delvis skyldes opptrappingen av handelskrigen mellom USA og Kina, som noen økonomer sier kan føre til at Beijing diversifiserer sine kilder til viktige varer som metaller og landbruksprodukter.

Ifølge data fra East African Community Secretariat eksporterte gruppens medlemsland varer til en verdi av totalt 17,7 milliarder dollar til resten av verden i løpet av tremånedersperioden, en økning på 47 prosent sammenlignet med 12 milliarder dollar i samme periode i fjor.

I motsetning til dette oversteg ikke importen fra land utenfor blokken verdien av eksporten, til tross for en økning på 5 prosent til 16,8 milliarder dollar i mars, sammenlignet med 16,1 milliarder dollar året før.

Som et resultat var det en netto tilstrømning av utenlandsk valuta til regionen, noe som lettet presset på valutamarkedet og bidro til å stabilisere østafrikanske valutaer, som lenge har lidd av kraftige svingninger på grunn av globale økonomiske sjokk de siste fem årene.

Resesjonen forårsaket av Trumps tariffer

Denne utviklingen kommer i kjølvannet av de bratte tollsatsene som USAs president Donald Trump har innført på import fra flere afrikanske land, og implementeringen av disse tollsatsene er suspendert til minst 1. august. Økonomer tolker den plutselige økningen i eksporten som et forebyggende trekk for å unngå at disse tollsatsene blir gjeninnført.

Phyllis Papadavid, økonom og seniorforsker ved Overseas Development Institute i London, sa: «Det faktum at overskuddet er drevet av vekst i eksporten er ekstremt positivt. Noen eksportører kan ha fremskyndet forsendelsene i påvente av tollinnføring.»

Faktisk økte eksporten til USA med 35 prosent, tilsvarende 73 millioner dollar, og nådde 280 millioner dollar i løpet av året som sluttet i mars. Dette tallet representerer imidlertid bare 1,3 prosent av den totale økningen i blokkens eksport, noe som tyder på at andre faktorer bidro til dette skiftet.

Handelskonflikten mellom USA og Kina omformer landskapet

Blant disse faktorene er eskaleringen av handelskonflikten mellom USA og Kina, som kan ha fått Beijing til å se etter alternative leverandører, spesielt for metaller og landbruksprodukter – to av landets viktigste importvarer fra Washington.

Blokkens eksport til Kina økte til 5,8 milliarder dollar i denne perioden, en økning på 66 prosent fra 3,5 milliarder dollar året før. I motsetning til dette økte blokkens import fra Kina litt med 7,6 prosent til 4 milliarder dollar, sammenlignet med 3,7 milliarder dollar i mars 2024.

Dette markerer første gang Det østafrikanske fellesskapet registrerer et handelsoverskudd med Kina, noe som gjenspeiler et betydelig skifte i et forhold som alltid har vippet i Beijings favør på grunn av importen av elektronikk og tunge maskiner.

Samtidig økte også blokkens eksport til fire av dens andre store handelspartnere – De forente arabiske emirater, Hongkong, Sør-Afrika og India – noe som økte handelsoverskuddet.

For eksempel tredoblet blokkens eksport til Hongkong seg i løpet av et år, og økte fra 561,9 millioner dollar i 2024 til 1,58 milliarder dollar i år, noe som gjør det til Øst-Afrikas tredje største eksportmarked etter Kina og De forente arabiske emirater.

Blokkens import fra noen av dens viktigste handelspartnere – som De forente arabiske emirater, India, Russland og Tyskland – opplevde en betydelig nedgang i totalverdi, noe som også bidro til overskuddet.

Bernard Wabukala, professor i økonomi ved Makerere University Business School, sa: «Blokkens totale handel med verden øker, men eksportveksten overgår importveksten.»

Dr. Wabukala bekreftet at økende etterspørsel etter afrikanske varer fra det kinesiske markedet var hoveddrivkraften bak økningen i eksporten, og bemerket at overskuddet var et naturlig resultat av en oppadgående trend som startet for en tid tilbake.

Han fortalte The EastAfrican: «Vi har sett en stor økning i eksporten til Kina, noe som gjenspeiler sterk etterspørsel fra det markedet, sammen med en forbedring i produktkvalitet og mangfold, spesielt innen landbruk og gruvedrift. Denne trenden vil sannsynligvis fortsette på mellomlang sikt, spesielt med bedre regntider som støtter opp om landbruksproduksjonen.»

Data fra Det østafrikanske fellesskapet viser at varen med størst økning i eksport i denne perioden var «kobber og dets derivater», som nesten doblet seg til 6,6 milliarder dollar, sammenlignet med 3,9 milliarder dollar i mars 2024, noe som indikerer en massiv økning i eksporten fra Den demokratiske republikken Kongo.

Annen eksport som opplevde sterk vekst inkluderte perler, edle metaller og edelstener, som økte med 77 prosent til 2,95 milliarder dollar, sammenlignet med 1,67 milliarder dollar, og eksporteres hovedsakelig fra Kongo, og delvis fra Tanzania og Uganda.

Eksporten av kaffe, te og krydder – hovedsakelig fra Kenya, Uganda og Tanzania – økte også med 364,4 millioner dollar, eller omtrent 30 prosent, og nådde 1,2 milliarder dollar i samme periode.

I mellomtiden steg dollarindeksen med 0,7 % til 98,3 poeng innen 16:10 GMT, med en topp på 98,3 og en bunn på 97,4 poeng.

I handelen falt kobberfutures for levering i september med 2,9 % til 5,62 dollar per pund klokken 16:03 GMT.

Bitcoin ble handlet over 119 000 dollar på mandag, og steg litt fra to ukers laveste nivå ettersom investorenes optimisme økte etter en ny handelsavtale mellom USA og EU, som økte risikoappetitten på tvers av markedene.

Bitcoin ble priset til 119 552,6 dollar tidlig mandag morgen, en økning på rundt 1,1 % klokken 02:18 ET (06:18 GMT).

I skrivende stund steg Bitcoin med 0,6 % til 118 800 dollar på CoinMarketCap klokken 14:04 GMT.

I mellomtiden viste andre kryptovalutaer sterkere gevinster, med Ether som nådde sitt høyeste nivå på syv uker.

Markedene venter på Fed-møte og rapport om amerikansk kryptopolitikk 30. juli

Markedene fant en viss lettelse i handelsavtalen som ble annonsert søndag mellom Washington og Brussel. Avtalen innførte kun en toll på 15 % på europeisk import – ned fra de 30 % som tidligere var truet med – i tillegg til EUs forpliktelser til å kjøpe amerikansk energi for 750 milliarder dollar og investere tungt i infrastruktur og forsvar.

Denne avtalen reduserte politiske og handelsrelaterte risikoer, noe som fikk investorer til å rotere bort fra trygge havneaktiva som gull til fordel for høyrisikoaktiva som aksjer og kryptovalutaer.

Oppmerksomheten retter seg nå mot den amerikanske sentralbankens rentemøte, som avsluttes onsdag. Sentralbanken forventes å holde styringsrenten i intervallet 4,25 % til 4,50 %.

Tradere vil nøye analysere den medfølgende uttalelsen og merknadene for tegn på potensielle rentekutt senere i år. En dueaktig tone fra Fed kan ytterligere støtte Bitcoin ved å redusere attraktiviteten til lavavkastende sikre aktiva.

Investorer venter også på den amerikanske kryptopolitiske rapporten, som skal utgis 30. juli, og som forventes å skissere planer for å opprette en strategisk Bitcoin-reserve og gi større klarhet i regelverket, spesielt angående stablecoins.

Slik klarhet i regelverket blir sett på som en nøkkelfaktor for å øke institusjonell tillit til kryptomarkedet.

Bitcoin forblir innenfor et begrenset område til tross for handelsoptimisme

Til tross for nylige oppganger har Bitcoin holdt seg på et intervall mellom 116 000 og 120 000 dollar de siste to ukene, noe som gjenspeiler investorenes forsiktighet ettersom markedene venter på klarere politiske signaler. Mens handelsoptimisme støtter risikotaking, legger bredere økonomiske utfordringer og Fed-veiledning en demper på kraftige prisoppganger.

En BBC-rapport beskrev avtalen mellom USA og EU som en «stor innrømmelse» fra Brussel. 15 %-tollsatsen er fortsatt godt over nivåene før april (det Trump kaller «frigjøringsdagen») og mindre gunstig enn 10 %-satsen som ble gitt Storbritannia.

Rapporten la til at Trump spilte en avgjørende rolle i å sikre avtalen, akkurat som han gjorde med nylige avtaler med Japan og Storbritannia. Samtaler pågår også mellom USA og Kina i Stockholm, med forventninger om å forlenge den nåværende tollhvilen før fristen 1. august.

Institusjonell etterspørsel etter Bitcoin er fortsatt sterk

Til tross for sidelengs prisbevegelser er den institusjonelle interessen fortsatt solid. Ifølge data fra SoSoValue registrerte amerikanske Bitcoin-ETF-er en nettoinnstrømning på 72,06 millioner dollar forrige uke – noe som markerer den syvende uken på rad med nettoinnstrømning siden midten av juni.

Rapporten bemerket imidlertid at tallet er betydelig lavere enn den store tilstrømningen som ble sett i de foregående ukene, og en betydelig økning i Bitcoin-prisene vil sannsynligvis kreve en betydelig økning i institusjonelle strømmer.